Mange tror kanskje at krikkanda er en liten, beskjeden og forsiktig and, men ved Østensjøvannet i Oslo fikk jeg et noe annet inntrykk. I går kveld fotograferte jeg blant annet en enslig krikkand som var alt annet enn beskjeden. Med pønkersveis som en rød hanekam svømte den flere ganger nært inn mot land. 2 dager tidligere hadde jeg prøvd å fotografere krikkender i et tjern hjemme i Valdres uten like bra uttelling. Enten er det noe med Østensjøvannet som gjør fuglene mer tillitsfulle der, eller så var dette et av de takknemlige individene man sjelden treffer på. Kanskje var dette et resultat av begge deler.
Krikkand med pønkersveis og nydelig fjærdrakt. For min del var denne opplevelsen med krikkanda litt spesiell siden jeg aldri har fotografert europeisk krikkand på nært hold. Den har rett og slett vær vanskelig å komme nær og flyr lett vekk hvis den blir forstyrret. Jeg valgte derfor å tilbringe store deler av kvelden på magen helt nede ved vannkanten for å få tette bilder i samme høyde som anda. Dette reduserte mulighetene mine for å få bilder av anda i flukt, eller andre situasjoner som kunne dukke opp i nærheten. Men, fotografering handler om å ta visse valg, og denne kvelden var det nærbilder av krikkanda som var hovedønsket mitt.
Krikkand mot mørk bakgrunn Ofte satser jeg det meste på å fotografere fugler i flukt, men med 600mm må man da helst stå oppreist med objektivet på stativ. Når man ligger nede på magen så faller mulighetene for fluktfoto og panorering som oftest bort, men det fine er at neste gang jeg vil fotografere krikkand så kan jeg heller stå og fotografere tilsvarende "pønkere" i flukt.
Sothøne rett etter solnedgang. En stor fordel med å ligge på magen å fotografere er at man er langt mindre truende enn når man står. Resultatet er at man også får bilder av andre fugler som svømmer forbi. Mens jeg jobba med kirkkanda, svømte det også forbi sothøne, toppand og sivhøne. Sivhøna ble jeg først klar over da jeg skulle reise meg opp igjen, for den lå i sivkanten bare 7-8 meter til siden for meg. Jeg hadde ligget så rolig at den ikke så på meg som noen stor trussel. Det skadet selvfølgelig heller ikke at fuglelivet langs Østensjøvannet er vant til folk.
Toppand i kveldslys. Etter hvert som sola gikk ned og det ble mørkere tok jeg fra blitzen. Den er spesielt anvendelig i motlys for å få vekk skyggene, i tillegg til at den gir mer skarphet og fargetegninger i fjærdrakta til fuglene. Siden jeg også tar de fleste bildene i motlys er blitzen svært anvendelig for å unngå at fuglene blir helt svarte mot en lys bakgrunn. Dette gjelder spesielt for fugler som sothøne og sivhøne som lett blir altfor mørke i motlys. For de som vil lære mer om blitzfotografering har jeg skrevet om dette i et eget kapittel (#5) i læreboka: Naturfoto – Digital kameraglede.
Sivhøne etter solnedgang. Til slutt vil jeg oppfordre deg til å ta med deg kameraet ut til en dam eller et fjell- eller skogområde. Spesielt om morgenen og kvelden er det mye liv å fotografere nå på forsommeren, men husk på at mange av artene ligger på egg eller har nyutklekkede fugleunger.
OJL
“Enten er det noe med Østensjøvannet som gjør fuglene mer tillitsfulle ” – Det er nok ikke usansynlig at det stemmer. En del av av de Grågåsene som holder til ved Østensjøvannet, pendler til Øyern. De samme Grågåsene som gladelig spiser av hånden din mens de er ved Østenjøvannet, kommer du ikke nærmere enn 300 meter når de er på Øyern. Fuglene har nok lært seg hvor det er trygt å være.
Kommer akkurat fra Østensjøvannet nå. Så ikke noe til Krikkanda. Prøvde meg litt på å fotografere Gråspurv. Jeg har ikke sett på bildene enda, men er ikke veldig optimistisk. Men det var en trivelig tur. Kråka kom innenfor nærgrensen på 300 mm (1,5 meter). Den var så fin at den fikk en hel meisebolle. Meisebolla gjemte den under en busk. Dette så selvfølgelig to skjærer. Taktikken var nok innøvd for mens den ene plaget kråka så spiste den andre av meisebollen. Etterpå så byttet de på rollene.
Glemte nesten å si at bildene du viser her flotte. Krikkand hannen er skikkelig fin og det er ikke hver dag den dukker opp heller.
Ha en fin dag.
John
Hei John
Ja, for min del var det svært hyggelig å treffe på krikkanda på Østensjøvannet, selv om den er rimelig vanlig her oppe hos meg. Det å komme tett på fugler og dyr å se nye nyanser i fjærdrakta, adferden, lydene etc. er i hvert fall noe jeg setter pris på..
Mvh
Ole Jørgen
Hei.
Har vokst opp ikke langt fra Østensjøvannet, men ikke vært der tidligere som fotograf. Så, som et resultat av dine bilder bestemte jeg meg for å reise tilbake til barndoms trakter. Fikk noen greie bilder i motlyset som deg, men av gjess som det er mange av og toppdykker. Må nok ta flere turer for å få tak i mangfoldet av arter som er der.
God inspirasjon for å gå i nærområdet ikke bare reise land og strand rundt for å få tak i gode biotoper.
MVH
Kåre
Ja Kåre, Østensjøvannet er absolutt en fin plass for fotografering av enkelte fuglearter. Det er ingen ulempe at fuglene er godt vant til folk..
Mvh
Ole Jørgen
I really like your post. Does it copyright protected?